Personlig har jeg vært opptatt av dette med bærekraft i mange år. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg i begynnelsen trodde at bærekraft var synonymt med redusert fortjeneste.
Jeg jobbet den gang som management konsulent for næringslivet. Etter hvert begynte jeg å interessere meg for, og fordype meg i bærekraft. Jeg startet med å laste ned FNs 17 bærekraftsmål, pluss en del andre utredninger om bærekraft.
Fordypningen endte nok opp med «omvendelse». I dag er jeg overbevist om at lønnsomhet og bærekraft lar seg forene. Og at bærekraftstankegangen åpner opp for nye forretningsideer.
De fleste av oss har fått med seg at vi bør forbruke mindre, men hvordan kan bærekraft oversettes til optikkbransjen? Det er neppe bærekraftig at det etableres langt flere butikker enn hva som skal til for å betjene et marked.
Jeg mener å huske fra en periode på 70 tallet som markedssjef i dagligvarebransjen at det ble sagt at norske forbrukere kunne betjenes på 50% av den etablerte butikkflaten. Jeg kan ikke gå god for at så er tilfelle i dag.
Men kritikken hagler mot bransjen, både fra statlig hold og forbrukere om for høye priser. Mens svenske butikker ved grensen profiterer.
Bærekraftig utvikling skal sikre at vi imøtekommer dagens behov uten å ødelegge muligheten for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.
Bærekraft er altså god ressursutnyttelse både i dag og framtiden.
Bærekraftbegrepet ble for alvor satt på dagsorden av Brundtlandkommisjonen i 1987.
FN viser til tre dimensjoner som verden må jobbe med for å skape en bærekraftig utvikling.
Disse tre dimensjonene er klima og miljø, økonomi, og sosiale forhold. Det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig.
Når vi snakker om klima og miljødimensjonen av bærekraftig utvikling, handler det om å ta vare på naturen og klimaet som en fornybar ressurs. Den økonomiske dimensjonen handler om å sikre en jevn fordeling av ressurser og trygghet for alle, og ikke minst en effektiv bruk av knappe ressurser.
Den sosiale delen av bærekraftig utvikling handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv.
Virksomheter er motoren i et demokrati. Dermed også en stor del av løsningen til et mer bærekraftig samfunn. Det er en forventning fra omgivelsene om at virksomheter tar en større del av ansvaret.
Krav om bærekraft kan true eksisterende forretningsmodeller, men vil samtidig utgjøre en gedigen kilde til innovasjon og muligheter.
Samarbeid bidrar trolig i langt større grad til bærekraft enn konkurranse.
Det vil ligge en utfordring for bedriftsledere i hvordan de bør forsøke å løse bærekraftsproblemer.
Det vil nok være utfordrende, men kanskje høyst nødvendig med effektive samarbeidsformer hvor bedrifter er villige til å dele kunnskap med konkurrerende aktører for å oppnå bærekraftig forretningsdrift.
Ofte sier jeg til meg selv; det finnes ikke konkurrenter. Det finnes bare andre løsninger.
Til syvende og sist handler det om å ta samfunnsansvar. Et begrep som klinger bedre i mine ører enn bærekraft.
Det er fordi jeg føler at bærekraft i dag både kan være litt slitt og misbrukt som begrep. Det har blitt mye spill for galleriet. Begrepet «grønnvasking» er forlengs lansert.
Grønnvasking er å bruke bærekraft i sin markedsføring uten at det er tatt grep. Sånt blir ganske fort avslørt.
For bedrifter handler samfunnsansvar om hvordan man skaper verdier, først og fremst for kunder, men også for ansatte, eiere, myndigheter og samfunnet. Her har lokalsamfunnet en spesiell rolle.
Dette er ikke ment å være en utstrakt promotering av Optoteams bærekraftsprogram. Men da jeg innledningsvis har skrevet at vår virksomhet er tuftet på bærekraft bør det vel sis noe om hvordan vi kan påberope oss det.
For noen kan det kanskje virke provoserende at jeg sier at det ikke er for få optikere til bransjen.
Det snakkes om optikermangel, men det er ikke for få optikere. De er skjevt fordelt. Konkurransen om optikeres gunst fra aktører som tilbyr omtrent det samme får lett et preg av den gamle stolleken.
Resultatet er hyppige jobbytter og lønnstigning for den enkelte.
Markedet trenger en ny struktur hvor en betydelig del optikere samles i en organisasjon og kan brukes av bransjen i fellesskap. Optoteams optikere gjennomfører 12-13 synsundersøkelser pr dag, mens jeg tror at bransjegjennomsnittet ligger på ca.6.
Nå er det mange årsaker til det som jeg ikke skal komme inn på her. Men en ny struktur i markedet løser mye. Og nye strukturer åpner for å utforske bærekraft i optikkbransjen.
Vår organisasjon bygges opp med basis i lokale team. Vi skal levere «kortreiste» optikere så langt det lar seg gjøre. Om du vil lese mer om dette kan du lese intervjuet med André Juvland som jobber som ambulerende optiker.
Jeg tror det da er grunnlag for å bruke begrepet bærekraftig ressursutnyttelse. Jeg lar det være med det her.
Men skulle noen ønske en utdyping av Optoteams bærekraftige plattform står jeg gjerne til disposisjon.
Bærekraft kan åpne for forretningsmuligheter overfor både kunder og investorer, og har et potensiale for økt verdiskapning og økte inntekter. Det som tidligere ble sett på som en kilde til økte kostnader har nå fått motsatt fortegn.
Noen bransjer og virksomheter har banet vei. Nå ser mange selskaper i de fleste bransjer på bærekraft som en strategisk mulighet.
Det blir i økende grad satt krav til bærekraft både fra kunder og partnere. I tillegg til regulatoriske krav.
I optikkbransjen tas også grep med Synsam Group som den mest markante. Specsavers bør også nevnes. De holder en lavere profil, men er det eneste selskapet i bransjen som jeg har funnet nevnt i litteratur jeg har brukt for å fordype meg i emnet bærekraft og om bærekraft i optikkbransjen.