Av: Lektor Kjersti Lindblad, MPH, MSc.Optom
Blått lys er en del av det synlige lyset og har en kortere bølgelengde og høyere energi enn andre farger. Det naturlige blålyset fra solen hjelper med å regulere døgnrytmen og forbedre oppmerksomheten og reaksjonstiden i løpet av dagen. I den moderne digitale tidsalder er vi omringet av ulike former for skjermer, som datamaskiner, smarttelefoner og nettbrett. Disse enhetene sender ut et høyt nivå av blått lys, som potensielt kan tenkes å påvirke øynene våre.
Økt skjermbruk
I en digital tidsalder er skjermbruk en uunngåelig del av hverdagen vår. Med denne økningen i skjermbruk har det også oppstått en økende bekymring for de potensielle skadelige virkningene av blått lys på øynene våre. For å imøtekomme denne bekymringen har industrien introdusert blålysfiltre som et middel til å redusere denne trettheten. Mange mennesker rapporterer riktignok økt øyetretthet etter langvarig skjermbruk, og mange optometrister og optikerforretninger har markedsført bruken av blålysfiltre som et middel til å beskytte øynene mot skader og redusere øyetretthet. Men hva sier vitenskapen egentlig om effekten av disse filtrene? Som helsepersonell er det vårt ansvar å veilede våre pasienter basert på vitenskapelig bevis snarere enn markedsføringspåstander.
Blått lys er kjent for å påvirke døgnrytmen vår, og det er faktisk beviser for at blått lys kan påvirke evnen til å sovne, spesielt hvis vi er eksponert for det rett før sengetid. Men når det kommer til øyetretthet og andre okulære symptomer, er bevisene mindre overbevisende.
Redusert øyetretthet
Det er faktisk ingen studier til dags dato som viser noen som helst overbevisende evidens for at blålysfiltre signifikant reduserer øyetretthet forårsaket av skjermbruk. Derimot tyder det på at symptomene som ofte er forbundet med skjermbruk, som tørrhet, tretthet og hodepine, ikke nødvendigvis er relatert til blått lys, men snarere til skjermens bruksmønstre, blinkhastighet og ergonomi.
Med bakgrunn i dette kan det være en god idé å veilede i å ta regelmessige pauser og øvelser for øynene. Det å se på objekter langt unna, blinke hyppig og utføre øyemassasje kan hjelpe med å redusere øyetretthet og forbedre tårefilmens stabilitet. En optimal belysning i omgivelsene og det å unngå for mye kontrast mellom skjermen og omgivende lys, kan likeledes redusere øyetrettheten. Det er også viktig å overveie de ergonomiske faktorene.
Når det kommer til blått lys og dets påvirkning av søvnkvaliteten, så har forskningen som sagt vist, at eksponering for blått lys om kvelden eller før sengetid kan forstyrre den naturlige søvnsyklusen og forsinke produksjonen av søvnhormonet melatonin. Dette kan gjøre det vanskeligere å sovne og få en god natts søvn. Man kunne argumentere for at langvarig søvnforstyrrelse kan ha negative konsekvenser for den generelle helsen og velværet vårt, men det er ikke et argument for å selge briller med blålysfilter. Ved å justere skjerminnstillingene på elektroniske enheter kan man redusere det blå lyset.
Funksjoner som "nattmodus" eller "blålysfiltrering" endrer skjermens fargetemperatur og reduserer mengden blått lys. Hvis man har problemer med søvnkvaliteten, kan det være nyttig å unngå å bruke skjermer i de siste timene før sengetid.
Blått lys og AMD
Det florerer også en oppfatning blant noen optometrister om at gjentatte og langvarig eksponering for blått lys kan være forbundet med utviklingen av AMD, eller at blått lys kan være en faktor i utviklingen av andre øyelidelser som katarakt. Dette kan ikke dokumenteres ut fra eksisterende forskning, og det er viktig å huske at tilstedeværelsen av blått lys er en viktig faktor i øyets naturlige emmetropiseringsprosess, og at det er studier som viser at mangel på tilstedeværelsen av blått lys er en faktor i forbindelse med utvikling og progresjon av myopi.
Hovedpoeng fra denne artikel
|
|
Virkningen av blått lys
|
Påvirker døgnrytmen og melatoninproduksjonen. Kan påvirke søvn, hvis man er eksponert rett før sengetid. |
Øyetretthet og blått lys |
Det finnes ingen overbevisende bevis for at blålysfiltre signifikant reduserer øyetretthet. Symptomer i forbindelse med digitale enheter er ikke nødvendigvis relatert til blått lys, men snarere skjermbruk og ergonomi.
|
Markedsføring
|
Det er et misforhold mellom markedsføringspåstander og vitenskapelige bevis. De helsemessige fordelene er i beste fall omdiskuterte.
|
Konklusion |
Blålysfiltre kan muligens hjelpe med å sovne, men har ikke overbevisende effekt på øyetretthet og andre okulære symptomer.
|
Relevant litteratur:
Vagge A, Ferro Desideri L, Del Noce C, Di Mola I, Sindaco D, Traverso CE. Blue light filtering ophthalmic lenses: A systematic review. Semin Ophthalmol. 2021 Oct 3;36(7):541-548.