Vanlig årsaker til øyelokksirritasjon

Av: Lektor Kjersti Lindblad, MPH, MSc.Optom 

Selv om de kan presentere med lignende symptomer, er deres behandlinger og underliggende årsaker forskjellige. 

Både blefaritt og demodex-midd kan vise rødhet, hevelse og kløe. Den primære forskjellen er den underliggende årsaken: mens blefaritt er inflammatorisk i sin natur, er demodex direkte relatert til midd. Sylinderformet flass er også et mer fremtredende tegn på demodex-infeksjon. 

I denne artikkelen vil vi utforske demodex-infeksjon i øyelokkene og dets likheter og forskjeller fra blefaritt. Ved å kjenne forskjellene på de kliniske tegn og symptomer på de to tilstandene, vil optometristen raskere kunne skille mellom dem, og dermed kunne gi en mer presis diagnose og behandling. 

Demodex

Demodex er en type mikroskopisk midd som naturlig finnes på menneskets hud, inkludert øyelokkene. Midden kalles Demodex folliculorum og Demodex brevis, med D. folliculorum som primært påvirker hårsekkene til øyenvippene. Mens de fleste mennesker har en viss mengde Demodex-midd uten symptomer, kan overbefolkning av middene føre til en tilstand kjent som demodex-infeksjon i øyelokkene. 

Symptomer på demodex-infeksjon inkluderer rødhet på øyelokkene, øyeirritasjon, kløe, flassende hud, tørre øyne og økt tåreflod. Pasientene kan også oppleve øyelokksbetennelse og dannelse av skorper ved øyelokksbasen. Demodex-infeksjon er mer vanlig hos eldre mennesker og personer med nedsatt immunforsvar. 

Diagnosen kan stilles ved å utføre en øyelokkskraping og mikroskopisk undersøkelse for å påvise tilstedeværelsen av Demodex-midd, men ofte er middene synlige med spaltelampen – spesielt hvis man først beveger ciliene i sirkler med en pinsett. 

Behandlingen av demodex-infeksjon omfatter regelmessig øyelokkshygiene for å fjerne overflødig talg og skorper samt bruk av medisinske midler som øyelokksspray eller salver som inneholder stoffer som tea tree oil eller metronidazol. Noen ganger kan orale medisiner som Ivermectin også brukes i alvorlige tilfeller av infeksjonen. 

Blefaritt 

Blefaritt er en kronisk betennelse i øyelokkskantene, som kan være forbundet med en rekke tilstander, inkludert seboreisk dermatitt, bakteriell infeksjon eller rosacea. 

Blefaritt kan deles inn i to hovedtyper: anterior blefaritt og posterior blefaritt.

Anterior blefaritt påvirker øyelokkets forside og kan skyldes bakterier eller en overproduksjon av talg. Posterior blefaritt påvirker øyelokkets bakside og er ofte forbundet med dysfunksjon i meibomiske kjertler, som er ansvarlige for å produsere oljer som beskytter øyets overflate. 

Symptomene på blefaritt kan omfatte øyeirritasjon, rødhet, kløe, skorpedannelse ved øyelokksbasen, økt tåreflod og en følelse av sand eller fremmedlegeme i øyet. Behandlingen av blefaritt involverer vanligvis økt øyelokkshygiene for å lindre symptomene. I noen tilfeller kan medisiner som antibiotiske øyedråper eller steroider brukes. 

Behandlingsmuligheter som er tilgjengelige for optometrister: 

• Tea tree oil: Spesielt effektiv mot demodex-midd. En oppløsning av 5 % tea tree oil kan brukes til øyelokksskrub og rengjøring for å redusere midepopulasjonen. 

• BlephEx-behandling: Dette er en mekanisk dybderensning av øyelokkskantene, som kan være effektiv i behandling av både blefaritt og demodex-infeksjoner. 

• Antibiotisk og antiinflammatorisk terapi: For dem med blefaritt kan en kombinasjon av antibiotika som doxycyclin og steroid øyedråper være gunstig. 
   

Relevant litteratur: 

Fahmy P, Hamann S, Larsen M, Ellitsgaard S. Praktisk ofthalmologi. Gads Forlag. ISBN 978-87-12-056287