En som foreskriver og selger brilleglass må vite dette.
Det er oftest ikke påvist at et gult filter har noen form for effekt for et normalt menneske som sitter foran en dataskjerm på dagtid! Hør gjerne på denne podcasten der Lulu Garcia-Navarro fra NPR snakker med synsforsker Mark Rosenfield om effekten av briller med filter mot blått lys.
Det er ikke lenge siden det var rykter som sa at det blå lyset var farlig, og at et normalt menneske måtte beskytte seg mot det. Det gjaldt ikke minst de som satt foran en dataskjerm.
Dette har alltid vært feil og er det fortsatt. Det blå lyset fra en dataskjerm er minimalt sammenlignet med lyset som er ute i naturen.
Fra en litteraturstudie av Lawrenson fra 2017, konkluderes det med at det ikke finnes beviser av god kvalitet som støtter bruk av gule filter for å blokkere det blå lyset for den generelle befolkning. Hverken til bruk for å forbedre visuell ytelse eller søvnkvalitet, lindre øyetretthet eller for å bevare god makulahelse.
Men hvis filteret mot blått lys i det hele tatt skal ha noen effekt må det være for en som skal sitte foran en dataskjerm sent på kvelden, men allikevel ønsker å opprettholde god søvnkvalitet.
Skal et slikt filter foreskrives til bruk foran en dataskjerm, er det altså et spørsmål om timing! Formålet er altså å ikke holde tilbake frigjøringen av melatonin.
Tidligere har gule filterglass blitt benyttet for å øke kontrastsynet.
Frigjøringen av melatonin holdes naturlig tilbake i den lyse perioden av dagen og starter å frigjøres 2-3 timer før leggetid. Det topper seg når du har lukket øynene og det blir helt mørkt. Det blå lyset holder nok mere tilbake frigjøringen av melatonin enn lys i det røde spekteret. Melatonin er mørkets hormon, et neurohormon.
Et komplekst ikke-billedannende visuelt system, endel av ganglioncellesystemet, er en viktig formidler av informasjonen som styrer døgnrytmen (ipRGC). Dette systemet har maks følsomhet i visuelle spektrum på 460-480nm og antas å påvirke også visuell funksjon, humør, læring og kroppstemperatur.
Ved tilstander som depresjon er det et mål å øke mengden godt lys på dagtid og å hindre blått lys på kvelden. En måte er å holde tilbake mulig dagmelatonin og å øke nattens melatonin. Målet er å øke søvnkvalitet og minske depressive symptom. På kvelden er det bra med mye melatonin. Så å bruke gule brilleglass på kveldstid er en mulighet.
Melatoninfortyrrelser har vært involvert som en kofaktor i utviklingen av insulinresistens, DM2, immunresponser, kreft og blodtrykkforstyrrelser. Melatoninsupresjon kan altså påvirker mere enn søvnrytmen.
Melatonin dannes i hjernen (corpus pineale) og i øyet. Produksjonen starter få uker etter fødselen, den er på sitt høyeste fra 3-5 års alder og frem til voksen alder. Senere avtar produksjonen gradvis med aldring. Det syntetiserer mest i corpus pineale, men også i øyet. Det virker direkte på okulære strukturer for å stimulere en rekke saker som oppstår i en døgnrytme av fysiologiske prosesser i øyet.
Melatonin produseres i øyet av synsreseptorene og ciliærlegemets epitelceller. I øyet er døgnrytme involvert i flere prosesser, inkludert daglige variasjoner i intraokulært trykk, choroidal tykkelse, og fotoreseptorfølsomhet, tørre øyne og fornyelse av celler. Det er dokumentert melatoninreseptorer i øyets vev, inklusive cornea, ciliærlegemet, linsen, retina , choroidea og sclera.
Melatonin kan ha en fagocytotisk effekt i RPE laget ved å rydde opp i avfalsprodukter som oppstår daglig etter at lyset er slått på og for staver og tapper når det er mørkt. Melatonin beskytter i tillegg RPE laget fra oksidativt stress, som han ha en beskyttende effekt mot AMD.
I retinas innerlag moduleres dopamin ved hjelp av melatonin. Dopamin modulerer lys adaptasjon og døgnrytmens lysfølsomhet. Melatonin frigjøres i mørket, mens dopamin frigjøres ved lysstimuli. Skader på ganglioncellelaget i retina ved glaukom, kan ha sammenheng med søvnproblem hos pasienter med glaukom.
Siden IOT er lavest når mengden melatonin er høyest, er det i hvert fall en invers sammenheng. Dryppes melatonin direkte i øyet reduseres det intraokulære trykket. Cornea har melatonin reseptorer og melatonin har blitt dokumentert i tårer.
På 90 tallet var det oppfatninger som klart pekte mot at det var viktig å spare øyet mot det blå lyset som kunne påvirke utviklingen av AMD. Et gult filter ble inkludert i endel IOL. Det ble etter hvert dokumentert at etter et års bruk, fikk disse menneskene forstyrret sin søvnrytme og de fikk heller ikke beskyttelse mot å utvikle AMD. Så gule filter blir ikke lenger benyttet i denne sammenhengen.
Som konklusjon synes at det ikke finnes troverdighet i å anbefale et gult filter som filtrerer hverken deler av eller alt blått lys på dagtid. Mange direkte fraråder å anbefale bruk av slike filtre på dagtid.
Derimot er det anbefalinger som går i retning om å anbefale slike filtre på kvelden for å stimulere syntetiseringen av melatonin og forbedre søvnen.
Referanser:
Er du interessert i mer informasjon om brilleglass stiller jeg i denne artikkelen spørsmål om optikere får god nok informasjon om brilleglass.
Utdannet optometrist og har over 40 års erfaring i bransjen. Ingebret jobber som frilans optometrist, og er også ekstern foreleser ved USN og internasjonal foredragsholder.
