Diagnostisering av glaukom er noen ganger rett frem, andre ganger svært komplekst.
Sykdommen har sitt sete i lamina cribrosa bakerst i synsnerven. Den er progredierende. Noen ganger raskt, andre ganger er den sakte progredierende.
Uavhengig av alle andre undersøkelser og risikofaktorer, er det på det optiske nervehodet (ONH), vi må sette inn energien og undersøke. En 3D-undersøkelse og helst i Mydriasis, er gullstandard.
Et digitalt bilde kan blant annet gi hint om rimmen er blitt fortynnet, om blodkar er blitt forflyttet (bilde 5-6)og om det er en splinthemorragi på rimmen (bilde 2). For å få en god og presis mulighet til å bestemme ekskavasjonen, trengs et 3Dblikk med forstørrelse.
Glaukom skal alltid ha med seg både optisk nervehode (ONH) rim fortynning og retinal nervefiber ( RNFL) fortynning ( bilde 1). Hvis ikke – er ikke diagnosen Glaukom tilfredsstilt!
Både ONH rim og RNFL observeres lettest i rødfri belysning på et øyebunnscan (Bilde 1,3 og 4). Rimmens farge, størrelse og form beskrives. En grå ONH er vanligvis ikke tilhørende glaukom Dx. Området der det skal forventes en fortynning er temporalt superior og temporalt inferior med utfall av RNFL, tilhørende dette området.
Det er vanlig å tenke seg at det alltid er en strukturforandring før en funksjonsforandring oppstår. Det er nødvendigvis ikke alltid like lett å få kvalitativ god nok info fra begge testtypene. Et OCT scan av RNFL og ganglioncelle komplekset (GCC) er gullstandard for å bedømme struktur og et automatisk synsfeltmål for funksjon.
Når både en strukturdefekt sees på ONH rimmen, og den er sammenfallende med RNFL og GCC, må en anta at dette er glaukom, selv om en funksjonsforandring ennå ikke kan dokumenteres.
Funksjonstesting med en automatisk synsfeltmåler, er standard. Det må velges en riktig glaukomteststrategi som passer til den enkelte pasient.
Fra Zeiss HFA er det 24-2 og 10-2 eller Ocotpus G. Det bør beregnes ca to minutters test tid pr øye der det ikke er vesentlig utfall.
Glaukom Dx kan bli fastsatt uten synsfeltscan. For å følge tilstanden, fastslå nivået på skaden og for å forstå funksjonsgraden, er et godt synsfeltplott obligatorisk. Se opp for mere enn 10-15% falske positive.
Hvis da både struktur og funksjonsdefektene er sammenfallende med glaukom og andre tilstander som assosieres med lignende funn utelukket, kan glaukomdiagnosen stilles og henvises for behandling.
Okulære risikofaktorer er for eksempel: Høyt intraokulært trykk (IOT), tynn cornea, lav cornea hysteresis, lavt okulært perfusjonstrykk, myopi, alder og etnisitet. Eksfoliasjons syndrom (XFS), Pigmentdispersjon syndrom ( PDS), trang kammervinkel, er andre risikofaktorer å ta hensyn til.
Nesten halvparten av alle primæråpenvinkel glaukomtilfeller (POAG) i vår del av verden, har normal IOT dvs < 21mmHg. Høyere snitt IOT, som gir høyere risikofaktor for glaukom.
Okulær hypertensjon (OHT) studier som Ocular Hypertension Treatment Study (OHTS) og European Glaucoma Prevention Study (EGPS) konklusjon er at for POAG risikovurdering gjelder hver 1mmHg økning i IOT og det gir fra 3% og opptil 17% høyere risiko for glaukom.
ALLTID, men risiko øker vesentlig med alder.
Bilde 1 RNFL pga rim fortynning dvs Glaukom ( Rødfritt)
Bilde 2 Splint hemorragi over rim og utover på retina
Bilde 3 og 4 Forskyvning av karr OS inferior pga POAG over 2 år
Bilde 5 og 6 viser rim fortynning OS superior /temporalt med forflytning av arterie og RNFL
utfall og en periode på 7 år.
Utdannet optometrist og har over 40 års erfaring i bransjen. Ingebret jobber som frilans optometrist, og er også ekstern foreleser ved USN og internasjonal foredragsholder.
