Mennesker og arbeidsplasser gjennomlever en verden i forandring med en stadig økende forandringstakt.
I tusenvis av år ble stammesamfunnene regjert av den eldste mann i gruppen. Forandringer skjedde så sakte at den som hadde levd lengst var best rustet til å forutsi hvordan fremtiden ville bli.
Så kom den industrielle revolusjon og fratok den gamle mann mye av makten. Nå ble det bygget produksjonslinjer, jernbane, biler, dampskip og fly. Fremtiden kom raskere. Utrustet med nye kunnskap og utdannelse tok unge mennesker makten fra sine foreldre.
Nå er den industrielle tidsalder i ferd med å forsvinne og et kunnskapsbasert teknologisamfunn tar over. Produktivitet vil i langt større grad være knyttet til personlig kompetanse enn til maskinelt utstyr. Det er på høy tid å innføre begrepet kunnskapsmedarbeider.
Fremtidens kunnskapsmedarbeidere jobber gjerne freelance.
Skiftet til kunnskapsmedarbeidere innebærer et stort behov for endring i både ledelse og administrative systemer.
Kunnskapsmedarbeidere skal beslutte selv, enten det er i møte med kunder eller andre problemstillinger. De skal bruke sin kunnskap til å generere de beste løsningene, der og da.
Selvfølgelig skal dette skje innenfor virksomhetens rammer og strategier. Poenget er at detaljstyring ikke duger. Det er medarbeiderens kompetanse som skal generere merverdi for virksomheten.
I et kunnskapsbasert teknologisamfunn vil det også oppstå nye tilknytningsformer mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er i ferd med å skje et paradigmeskifte.
Tryggheten som tidligere lå i en ansettelse ligger i dag i å være ansettbar. Attraksjonsverdien ligger med andre ord i egen kompetanse.
At man kan forvente forskjellig atferd fra de som følte at deres eksistensgrunnlag lå i ansettelseskontrakten enn de som har tryggheten forankret i egen kompetanse burde man ikke forundres over.
Ei heller at de forventer en annen tilnærming og en annen behandling i prosessen fram til arbeidskontrakt. Du må finne deg i å bli kritisk vurdert som arbeidsgiver. Venn deg til tanken om at en ansettelse i din bedrift ikke representerer toppen av lykke for kandidaten.
Et markant utviklingstrekk er at mange kunnskapsarbeidere velger å jobbe i lange perioder som freelance, eller selvstendige næringsdrivende. De bygger ikke opp noen virksomhet, de ansetter ikke noen, deres produkt er deres egen kompetanse.
De fleste freelancere vil velge å være tilknyttet et bemanningsbyrå. Bemanningsbyrået vil fungere som freelancernes markedsavdeling. Byråene skaffer oppdragene og har oversikt over hvor det er behov for kvalifisert arbeidskraft.
Det er bemanningsbyråene som blir arbeidsgiver for freelancerene, og ivaretar de administrative funksjonene som lønn og arbeidsgiveravgift.
Dette fritar kunnskapsmedarbeideren for funksjoner de normalt ikke liker, administrasjon og det å selge seg selv. Bemanningsselskapene blir et bindeledd som ivaretar butikkenes behov for arbeidskraft og freelancernes behov for administrasjon og utvikling.
Hva er det som er motivasjon og drivkraft hos kunnskapsarbeidere som arbeider som freelancer? Jeg har ikke drevet empirisk forskning på hvorfor, men baserer meg på samtaler og kontakt med et stort antall personer som jobber på den måten.
De representerer forskjellige bransjer som har til felles at det er stor etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft. Bedriftene sliter med å få tak i gode kvalifiserte medarbeidere. Det er med andre ord arbeidsmarkedet i bransjen som ivaretar freelancerens trygghetsbehov.
Når trygghetsbehovet er ivaretatt er det behovene for frihet og utvikling av egen kompetanse som er utslagsgivende.
Prøvetid på 6 måneder er en vanlig kontraktsbestemmelse i en ansettelseskontrakt. Men da er jo kontrakten allerede undertegnet.
Nå kan de prøve en arbeidsgiver ut på forhånd, for det mangler ikke på tilbud om fast ansettelse. Mange pendler mellom å være fast ansatt og freelancer.
Hva får dem til å bryte opp og finne på noe nytt etter noen år på en arbeidsplass? Det har jeg også noen tanker om. Den problemstillingen overlater jeg imidlertid til arbeidsgiveren som ønsket at de skulle fortsette.
Trolig vil man finne mange svar i områdene lederskap, belønningssystemer, tilknytningsformer og samarbeidskultur.
La oss også anta at det har noe med behov for å lære nytt og nye utfordringer. Det er den andre store motivasjonsfaktoren for å være freelancer.
Det er liten tvil om at man legger mange alen til sin kompetanse ved å være i mange forskjellige miljøer. Utvikling av en kompetanse som gjør at man takler og leverer resultater i de fleste situasjoner.
Og det er nettopp kompetanse og resultater som er freelancerens livline.
Det kan se ut som at i optikkbransjen ligger alle forhold til rette for en slik utvikling.
Lykke til med utfordringen.