En kunnskapsarbeider er avhengig av å kunne ta egne beslutninger. Kunnskap som verktøy har liten verdi uten beslutningsmyndighet. Et problem som kan dukke opp dersom kunnskapsarbeideren mangler eller er usikker på hvilken beslutningsmyndighet de har, er at de får alt for lav produktivitet.
Da må det tydeliggjøres hvilken beslutningsmyndighet de har. Men for at en kunnskapsarbeider skal ta egne beslutninger er det også viktig at de stiller seg spørsmålet:
Hva er det som må gjøres nå?
For å svare rett på dette spørsmålet kan det være svært nyttig for en kunnskapsarbeider å få hjelp av sin leder eller en kollega. Det er menneskelig å ha en tendens til å gjøre det man liker eller føler for. Det er ikke alltid sammenfallende med det som bør og må gjøres.
For en kunnskapsarbeider er det viktig å velge å gjøre de riktige tingene, fremfor å gjøre ting riktig.
Selv om du er optiker, har du bare dine egne øyne å se med. Tolkningen av det du ser vil nødvendigvis være subjektiv. Men tolkningen er godt forankret i dine egne virkelighetsbilder.
Dette blir et lite sidesprang i forhold til kunnskapsarbeidere og produktivitet. Likevel er det et sidesprang som i høyeste grad har relevans for temaet. I det minste som en forklarende faktor.
For meg var det et gjennombrudd i egen utvikling, personlig og faglig, da jeg mentalt flyttet meg fra å tro at det fantes en objektiv virkelighet til å erkjenne at vi alle hadde forskjellige bilder av virkeligheten i våre hoder.
Uten at mine virkelighetsbilder nødvendigvis var riktigere enn andres. De var heller ikke gale. De var bare annerledes.
I våre dager får vi se skremmende eksempler på det når Vladimir Putin promoterer sine virkelighetsbilder. Da ser vi at verden og historien blir ganske så forskjellig, avhengig av ståsted.
Mine virkelighetsbilder er verdifulle for meg. Med de styrer jeg mitt liv, mine prioriteringer og handlinger. Men de er mine, bare mine. Det kan tenkes at dine ser ganske så forskjellig ut.
Jeg lover deg at jeg skal ha respekt for dine virkelighetsbilder om du også vil ha respekt for mine. Forskjellene fremkommer av det livet vi har levd. Og selvfølgelig av hvordan vi er skrudd sammen. Ulike personprofiler tolker samme hendelse forskjellig. Noen ser muligheter der andre ser trusler.
Det kan hjelpe oss i arbeidshverdagen dersom vi har respekt for hverandres bilder, og i tillegg har lyst til å utveksle de med hverandre.
Hva tenker du her? Vil du høre hva jeg tenkte? Da kan vi virkelig lære av hverandre. Ta del i hverandres livserfaring og kunnskaper. På den måten blir arbeidsplassen livets universitet.
Jeg har tidligere skrevet om kunnskapsarbeidere at organisasjonen er mer avhengige av dem enn de av organisasjonen. Det står jeg på. Det kan du lese mer om i artikkelen Hvordan lede og motivere kunnskapsarbeidere.
Men her får vi et eksempel på hvorfor kunnskapsarbeidere også trenger en organisasjon, kolleger og ledere.
Det blir en stusselig kunnskapsutvikling om du bare skal basere den på dine egne virkelighetsbilder. Du trenger andre å matche din kunnskap mot.
Det å bli utfordret på egne virkelighetsbilder hjelper deg med å vokse og utvikle deg.
Å forbedre produktiviteten til kunnskaps- og tjenestemedarbeidere er kanskje ikke noe eksakt vitenskap, men det er ikke akkurat hjernekirurgi heller.
Mange av prinsippene som ble brukt til å skape ypperlige driftsmåter innen produksjon, kan også brukes til å forbedre effektiviteten på tjeneste- og kunnskapsområdet.
Dette gjør en ved å formulere oppgaven eller ønsket resultat grundig, kartlegge de forskjellige prosesstrinnene, identifisere og fjerne hindringer, og noe som er svært viktig, og etablere en målestokk for de viktigste prestasjonene.
Dette følges opp med måling av resultater, tilbakemeldinger og nye mål for å bedre prestasjonen. En slik prosess vil som oftest stimulere motivasjon og produktivitet hos de aller fleste.
Måling av resultater gjør at du kan sammenlignes med andre. Kan de kan selvfølgelig også du. “Hva gjør hun for å prestere så bra? Jeg tar en prat med henne og får noen gode råd og tips”.
Lærende organisasjoner oppstår ikke uten at man måler resultater og prestasjoner.
Det er utallige eksempler på at en systematisk tilnærming til kvalitet og produktivitetsforbedring gir resultater.
Det er heller ikke forbausende at det gir resultater, men det er forbausende at det er så mange som ikke tar det i bruk.
Kunnskapsarbeidere som ikke ønsker å måle effekten av egne anstrengelser kan heller ikke påberope seg den autonomi som ideelt sett bør ligge hos en kunnskapsarbeider. Alle, spesielt kunnskapsarbeidere, må gi et bidrag til virksomheten. Så får autonomien ligge i at du kan gjøre det på din måte.
Arbeidsglede er en uvurderlig ressurs både for enkeltindivider og organisasjoner. I en organisasjon er arbeidsgleden gjerne knyttet til en positiv og inkluderende samarbeidskultur. Hos individet er yrkesstolthet, mening og mestring viktige stikkord.
Arbeidsgleden lider under manglende resultater.
God pedagogikk handler om å forstå, føle for og å gjøre. Du skal begripe med hodet. Det er ofte ikke det som skaper størst problemer. Men du skal også føle med hjertet. Dette har jeg lyst til. Men selve adelsmerket ved god pedagogikk er å gjøre. Det må aktivitet til før det blir resultater.
Må vi alltid starte på toppen? Det er selvfølgelig ønskelig, men slett ikke alltid nødvendig. En vanlig kombinasjon er at forståelsen er der, men følelsene mangler. Dette burde jeg gjort, men jeg har slett ikke lyst. Jeg tenker at vektreduksjon i form av slanking er et godt eksempel på denne kombinasjonen.
Noen ganger må vi bare ha litt hjelp for å komme i gang. Eller et direkte pålegg fra noen som gjør at nå må vi bare ta fatt. Vi må rett og slett bare starte med å gjøre, starte pedagogikken i feil ende. Motivasjon og forståelse mangler. Den får komme etter hvert.
Man kan kanskje si at pisken kommer før gulroten i slike situasjoner.
Det beste eksempelet jeg har på en slik løsning er innføring av Røykeloven. Den trådte i kraft 1. juli 1975. Daværende helseminister, Dagfinn Høybråten, ble uløselig knyttet til innføringen av loven.
Det er selvfølgelig mange av de som er i arbeide i dag som her levd med loven hele sitt liv. For de er det naturlig at det er sånn det skal være. Men de som har levd noen år lenger husker kanskje den massive motstanden ved innføring av loven.
I dag er det neppe noen som ikke synes det er en god ide med røkfrie serveringsteder og transportmidler. Det var ganske plagsomt, selv for en røyker.
Det er mange som ikke liker at deres prestasjoner måles. Men kommer de først i gang og ser at resultatene kommer, gir dette gjerne en følelse av både mestring og mening. Da er muligheten absolutt til stede for at det kommer en energibølge utløst av arbeidsglede.
Mer om ulike metoder for å måle produktiviteten finner du i denne artikkelen.
Lykke til med produktivitetsutviklingen!
Är utbildad inom ekonomi och marknadsföring och har mer än 40 års erfarenhet som ledare, managementkonsult, föreläsare och föredragshållare. Han har suttit i flera styrelser och fungerat som rådgivare och mentor.
