For kort tid tilbake hadde jeg den glede å være til stede på Optoteams julebord. Det var også gledelig å høre hvor mange som ga uttrykk for hvor fornøyd de var med å kunne jobbe for ulike oppdragsgivere og hvor lærerikt og motiverende det var.
Men midt i all entusiasmen begynte det også å komme historier om arbeidsforhold som neppe var egnet til å produsere gode kundemøter.
Det ble nevnt antall synsundersøkelser hinsides det som bør regnes som en normal arbeidsdag, manglende anledning til spisepause, og pauser til det som må regnes som normal restitusjon.
Noen følte seg skviset inn i en timebok de var langt fra komfortable med. Hensynet til kvalitet ble skjøvet til side. Her var det kvantitet som gjaldt. Det skal dog sies at dette ikke var representativt for mitt helhetsinntrykk.
Med det som utgangspunkt tenkte jeg ikke så mye mer på saken. Som styreleder blir man jo lett litt distansert fra det operative arbeidet. Noe man ikke burde være. Ansattes ve og vel og kundeopplevelser er jo til syvende og sist styrets ansvar.
Men da jeg noen dager senere fikk en rapport i fanget, utarbeidet av SRAT, et svensk fagforbund for akademikere i fellesskapsbærende funksjoner, ble problemstillingen igjen aktuell.
«JEG MÅTTE SLENGE I MEG LUNSJEN» sto det på rapportens forside. Uten å gå i detalj på innholdet, rapporten kan lastes ned og leses i sin helhet av de som ønsker det, men la meg sitere noen av funnene rapporten avdekket.
Pauser måtte brukes til å skrive journaler eller gjøre administrativt arbeide.
Manglende restitusjon øker risikoen for at det skal gå ut over de ansattes helse og bidrar definitivt ikke til å redusere frafallet i bransjen.
Optikere som velger et annet yrke, er svært uheldig, for en bransje som fra før har en underdekning på fagpersoner.
Her må både vi i Optoteam og andre aktører i bransjen ta arbeidsgiveransvaret på alvor. Settes det fokus på problemet kan mye løses gjennom bedre planlegging, utnyttelse av teknologi og ikke minst grenseoppgangen mellom optiker og assistent. Dette fokuset er en never ending story.
Men det er ikke det som er mitt anliggende denne gangen. Mitt anliggende er de kundene og pasientene som optikerne møter i synsundersøkelsesrommet. Mange skriver så mye om det store fokuset man har på kundemøtet, og viktigheten av de samme møtene. Det er det ikke vanskelig å være enig i.
Forretningsvirksomhet handler jo om å skape en kunde. Uten kunder har virksomheten ingen verdi. I motsetning til en rekke andre bransjer ligger det en helsefaglighet i bunn. En helsefaglighet som bransjen er tuftet på.
Jeg har tidligere skrevet om optikeren som kunnskapsarbeider. Det er det en optiker er. En optiker arbeider med kunnskap som verktøy. I tillegg til en rekke andre hjelpemidler og instrumenter selvfølgelig, men uten optikerens kunnskap er utstyret til liten nytte.
Dette har et langt yrkesliv blant kunnskapsarbeidere lært meg.
En kunnskapsarbeider må kunne ta selvstendige beslutninger. En kunnskapsarbeider uten beslutningsmyndighet er en svært redusert fagperson. De møter ulike problemer som de må løse der og da. Til løsningen hører noen beslutninger. Beslutninger som kan være meget viktige for de det gjelder.
Det er vel å trekke det for langt å si at det handler om liv og død, men at feil beslutninger kan medføre store plager for de det gjelder er hevet over tvil. Alle beslutninger er ikke like viktige, men en del av de er så absolutt det.
I min reise i kunnskapsyrkene har jeg vært så heldig å få møte mange interessante og kloke personer. Noen av de har også hatt et navn utover bransjen de representerte. En av de jeg alltid vil huske er Kåre Willoch, forhenværende norsk statsminister og statsråd, og leder av partiet Høyre. En meget klok og intelligent mann.
Jeg og en kollega brukte å leie han som foredragsholder på kundesamlinger for våre kunder. Det var etter hans politikerkarriere var over.
Klokskapen til politikere blir så mye mer synlig når de ikke lenger skal forsvare partifanen. Hans honorar var så absolutt overkommelig, og han ble gjerne hele dagen. Han var i storform og deltok i diskusjonene. Noe han tydelig hadde stor glede av.
At han var en svært interessant samtalepartner, er ingen overdrivelse. Noe av det han sa har brent seg inn i min bevissthet.
Du skal ikke ta vanskelige beslutninger når du er sliten.
Kåre Willoch
Han hadde et barnebarn som var vel etablert i næringslivet.
“Jeg prøver å fortelle ham” sa Kåre “at du skal ikke ta vanskelige beslutninger når du er sliten, men tror du han hører på meg?”
Ja, ja, tenkte jeg da. Jeg skjønner at det har vært viktig for mange av de beslutningene du har vært involvert i.
Men 20 år med levd liv etterpå kan jeg slå fast at det gjelder ikke bare i politikken. Det er nok langt mer allment, og et råd jeg aldri glemmer.
Tenk over de gangene du har følt deg presset til å ta en avgjørelse, men ikke følt deg helt komfortabel. Heldigvis dukker det et ansikt opp i minnet mitt når jeg står i en slik situasjon.
Med tiden har jeg lært å høre på han som sier; Du skal ikke ta viktige beslutninger når du er sliten.
Derfor er det også svært viktig med pauser i løpet av arbeidsdagen: De gjør oss bedre i stand til å møte kundene på en god måte.
Hva vil jeg så med dette?
Jeg ønsker bare å minne alle de som tar de viktige beslutningene i bransjen, både de som fronter kunder/pasienter, og de som tar beslutninger for å legge forholdene til rette, om at omstendighetene rundt en beslutning kan være like viktige som tilhørende kompetanse.
Vi trenger optimale betingelser for å være oss selv på vårt beste.
Som arbeidsgivere må vi tilrettelegge og lede på en hensiktsmessig måte. Les gjerne mer om hvordan lede og motivere kunnskapsarbeidere.
Jeg ønsker å påminne om viktigheten av å ta en fot i bakken og et overblikkene perspektiv på det vi holder på med.
Gjør vi det, og drar i noenlunde samme retning, er jeg trygg på at vi med all den kompetanse som finnes i bransjen vil komme fram til gode løsninger.
Helt ferdig blir vi heldigvis aldri.
Veien blir til mens vi går, men vi må lære oss å pendle litt mellom overblikk og nærhet underveis.
Är utbildad inom ekonomi och marknadsföring och har mer än 40 års erfarenhet som ledare, managementkonsult, föreläsare och föredragshållare. Han har suttit i flera styrelser och fungerat som rådgivare och mentor.
