Hvis du leser disse setningene en gang til, så får i det minste jeg følelsen av at det å undersøke samsynet er viktig. Noe som underbygger dette ytterligere er det studien og forskning jeg selv (Gustav Brinkby) er medforfatter av: «Binocular Measurements in a Nonselcted Group og Non-strabismic Patients 8-35 Years Old, in Sweden», som ble fullført i 2015.
Men det behøver ikke alltid å bety at vi må utføre samtlige binokulære tester på barn og unge mennesker. Det er kanskje nok at vi screener disse barna og unge på en effektiv måte, og at vi deretter tilpasser oppfølgingen og hvor ofte synsundersøkelser blir gjennomført på grunnlag av denne screeningen?
Da er det riktignok veldig viktig at vi kjenner oss komfortable med hvordan vi utfører binokulære tester og hvorfor vi gjør det – og ikke minst – at vi kan trekke en konklusjon ut fra de testene vi gjennomfører.
Så la oss starte med litt informasjon om samsynsproblemer.
Selve begrepet samsynsproblemer er en samlebetegnelse for problemer med akkomodasjon eller binokulære synsproblemer. Mer spesifikt handler det om øynenes evner til å fungere som et system ved å opprettholde fokus og koordinasjon sammen.
Når man har problemer med dette gir det oppstå ulike symptomer, avhengig av hvilken type synsproblem man har. Generelt forårsaker problemene først og fremst anstrengte øyne, hodepine og variabelt tåkesyn. Ofte kan man oppleve et økende ubehag etter å ha utført en bestemt oppgave, for eksempel lesing eller å jobbe ved en datamaskin.
Det kan også være et problem å omstille mellom nær- og langsyn eller omvendt.
Samsynsproblemer rammer heller ikke bare barn og unge – de kan også ramme voksne og til og med eldre mennesker. Derfor gjelder det å utføre en omfattende anamnese, og å virkelig lytte til pasientens problemer. Slik gir du deg selv som optiker muligheten til å stille dine differensialdiagnoser.
Mange synes det er vanskelig og litt tungvint med samsynsproblemer.
Utover de grunnleggende, foreløpige testene, er BAF (Binocular Accommodation Facility og MAF (Monocular Accommodation Facility) som begge måler øynenes akkommodasjonsfasilitet utrolig verdifulle.
Både BAF og MAF er tidseffektive, men gir også veldig klare svar på både hvordan akkommodasjonen og hvordan akkommodasjonen og konvergensen fungerer sammen.
Når vi utfører MAF er det øyet som ikke undersøkes alltid tildekket. Her undersøker vi KUN pasientens mulighet til å spenne og slappe av i akkommodasjonen når man leser tekst med en liten skriftstørrelse på 40 cm avstand. Enkelt sagt ser vi om pasienten har problemer med å spenne og å slappe av, eller begge deler.
Undersøkelsen utføres med flipper +-2 D i 1 minutt. Optikeren teller hvor mange sykluser pasienten klarer å gjennomføre.
Det som er viktig å forklare for pasienten er at fokuset skal kjennes permanent klart, og ikke være midlertidig. Når pasienten føler at skarpheten er stabil har man lov til å bytte til andre side.
Når man har klart både pluss- og minussiden teller det som en syklus, notert som 1 CPM (cycles per minute). Normalt for en 11-åring er 11 cpm. For en pasient på 13 år regnes 7 cpm som normalt. I løpet av undersøkelsen noterer optiker hvilken av sidene som føltes vanskeligst.
Er det problemer med plussiden har pasienten som oftest problemer med å slappe av i akkommodasjonen, og har de problemer med minussiden er dette vanligvis fordi de har vanskelig for å spenne akkommodasjonen.
Den samme øvelsen skal selvfølgelig gjentas med det andre øyet.
Når vi gjennomfører BAF-undersøkelsen ser vi på akkommodasjonen i forhold til konvergensen. Her settes altså de to funksjonene i system, og vi ser på hvordan de samarbeider. Undersøkelsen utføres på nøyaktig samme måte som MAF med den endringen at det er begge øynene som ser på objektet.
En pasient som klarer MAF utmerket kan godt få lavere resultater på BAF. Dersom dette skjer kan vi være ganske sikre på at vergensen på nært hold er svekket.
Det kan godt være at det er en overdreven konvergens eller en redusert konvergens. Dette avhenger igjen av om pluss eller minus føles vanskeligst. En pasient som har problemer med minus har mest sannsynlig overdreven konvergens, såkalt konvergensoverskudd. En pasient som har problemer med pluss har vanligvis en redusert konvergens.
Et annet veldig viktig screeningverktøy er vergensfasilitet (prisme-flipper). Dette er en flipper som har en 12-prisme base ut og 3-prisme base inn. Undersøkelsen utføres på samme måte som BAF og MAF, der man har flipperen i høyre hånd i et minutt og ser på en mindre gjenstand på 40 cm avstand.
Normal fasilitet er 15 cpm. Ved nedsatte vergenser vil pasienten på nært hold ha problemer med den ene eller andre delen. Hvis du noterer deg hvilken side som er vanskeligst vil du se om pasienten har problemer med overdreven eller redusert konvergens.
Sist men ikke minst er konvergensnærpunktet viktig. Jeg håper og tror at alle optikere utfører denne testen, og den er nok mer brukt enn BAF-, MAF- og vergensfasilitet-testen.
Dette gir oss en annen måling for å avgjøre om pasienten har nedsatt funksjon på nært hold.
Viktige verktøy for å ta en avgjørelse
Til sammen utgjør disse fire undersøkelsene, BAF, MAF, vergensfasilitet og konvergensnærpunkt, et sett med viktige verktøy for å ta en beslutning for hvordan vi skal gå videre med en fullstendig samsynsundersøkelse for å avgjøre hvilket synsproblem pasienten har.
Å utføre BAF før MAF har sine fordeler; hvis BAF er normal, forventes det at MAF også er normal.
For barn og unge vil jeg anbefale CISS-spørreskjemaet på det varmeste. CISS-spørreskjemaer er svært verdifulle å bruke på barn og unge og tar ikke mye tid å gå gjennom. Her får du tydelig gode spørsmål til anamnesen vedrørende symptomer på om pasienten har synsproblemer og kanskje spesielt den mer vanlige konvergenssvikten som tross alt de fleste av synsproblemene inkluderer.
Man bør huske på at spørsmålene stilles med anamnesen i tankene, og da med vanemessig korreksjon. Noen ganger får pasienten «high score» (tegn på samsynsproblemer), men man bør da ta med i beregningen både andre diagnoser, som for eksempel ADHD, og at pasienten har vanekorreksjon.
Kanskje pasienten får et bedre resultat når det er riktig korrigert.
Du kan finne CISS-spørreskjemaet ved å søke på Google, men jeg har også lagt ved en kopi under.
| Aldri (0) | Sjelden (1) | Iblant (2) | Ofte (3) | Alltid (4) | ||
| 1 | Føles øynene dine slitne når du leser eller jobber på nært hold? | |||||
| 2 | Føles øynene dine ukomfortable/ubehagelige når du leser eller jobber på nært hold? | |||||
| 3 | Får du hodepine når du leser eller jobber på nært hold? | |||||
| 4 | Blir du trøtt mens du leser eller jobber på nært hold? | |||||
| 5 | Mister du konsentrasjonen når du leser eller jobber på nært hold? | |||||
| 6 | Synes du det er vanskelig å huske hva du leser? | |||||
| 7 | Ser du to ganger når du leser eller jobber på nært hold? | |||||
| 8 | Opplever du at ordene beveger seg eller flyter rundt mens du leser? | |||||
| 9 | Opplever du at du leser sakte? | |||||
| 10 | Får du vondt i øynene når du leser eller når du jobber på nært hold? | |||||
| 11 | Blir du grusete i øynene når du leser eller jobber på nært hold? | |||||
| 12 | Får du en anspent følelse rundt øynene når du leser eller jobber på nært hold? | |||||
| 13 | Ser du uskarpt eller går teksten inn og ut av fokus når du leser? | |||||
| 14 | Mister du hvor du er når du leser? | |||||
| 15 | Må du lese linjer på nytt når du leser? | |||||
| Totalt per gruppe | ||||||
| Totalt |
Til slutt vil jeg slå et slag for videreutdanning innen feltet. Snakk med sjefen din og arbeidsgiver om å få den tiden du trenger til denne typen undersøkelser. Det kommer på sikt til å gi deg mulighet til å stille en bedre diagnose på pasientene, og de kan få bedre tilpasset behandling.
I mange tilfeller kan pasienten drive med samsynstrening, ikke bare for å forbedre problemene, men også ofte bli helt kvitt symptomene sine.
Om du ønsker det kan du også lese om hvordan man bør følge opp pasienter med økt risiko for å utvikle glaukom.
