Denne artikkelen er rettet mot to lesergrupper. Første del henvender seg til deg som funderer på å bli optiker. Del to retter seg mot optikere som er nysgjerrige på videreutdanning. Deretter kommer vi inn på utviklinger i norsk optikerbransje. Klikk her for å hoppe over første del med generell informasjon om optikerutdanning.
Det er riktig at vi har bruk for flere gode optikere i Norge. Optoteam ønsker alle dyktige fagpersoner velkommen. Vi trenger både optikere med lang erfaring og deg som har et par års yrkeserfaring som optiker. Les videre og ta første steg mot optikerkarrieren.
I visse deler av landet har vi godt med optikere. Andre deler sliter med å dekke sine behov. I Optoteam jobber vi for at alle øyepasienter i Norge får den hjelpen de trenger. Derfor oppfordrer vi flere til å ta optikerutdanning.
Det er nemlig stort behov, spesielt for deg som er villig til å bo andre steder enn i Oslo. I tillegg finnes det spennende muligheter for studenter som fortsetter til master i optometri og synsvitenskap.
På optikerutdanningen studerer du først anatomi, fysiologi, biokjemi, fysikk, optikk, optometri og matematikk. Andre studieår består av fag som farmakologi og patologi, okulær anatomi, visuell persepsjon og biostatistikk. Tredje året innebærer avanserte optiske studier og klinisk praksis.
Kort sagt lærer du alt som trengs for å bli optiker når du tar en bachelor i optometri. Du lærer å å utføre synsundersøkelser, samt å montere, reparere og tilpasse briller. I tillegg legger du grunnlaget for videre utdanning. Det åpner dører for en spennende forskningskarriere innen optometri og synsvitenskap.
I Norge finnes det kun en institusjon som tilbyr optiker-utdanning; Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Kongsberg. Å bli optiker innebærer altså tre år på Kongsberg. Der vil du møte og bli kjent med optikerstudenter fra hele Norge.
Det er også mulig å ta optiker-utdanning i Sverige eller Danmark. Men vær klar over at disse studiene innebærer visse forskjeller fra norsk optometri-utdanning. I Danmark er fokuset mer salgsrettet, mens i Norge holdes fokuset i større grad på synshelse.
Optiker-utdanning krever generell studiekompetanse. I 2022 var poenggrensen for opptak på ordinær kvote 45,4. I 2020 var poenggrensen 45,7. Det tilsier at kravene har holdt seg relativt stabile de siste årene.
Bachelor i optometri varer i tre år. Deretter får du autorisasjon som helsepersonell og kan kalle deg selv optiker (beskyttet tittel). I tillegg kan du ta fatt på mastergrad (varighet på to år). Da får du ta del i forskningsprosjekter på øyehelse, diabetes og avansert optikk. Eventuelt kan du ta Ph.d. deretter.
Betydningen av disse titlene kan variere noe fra land til land. I Norge er optiker og optometrist det samme. Det er denne tittelen du får etter treårig bachelor på optikerutdanningen.
I likhet med optikeren har ikke ortoptisten legeutdannelse. I stedet har de en bachelor eller yrkesrettet utdannelse spesialisert på skjeling, dobbeltsyn og samsynsproblemer. Enkelt sagt undersøker optikeren synet i seg selv. Ortoptisten undersøker forbindelsen mellom øynene, nervesystemet og hjernen.
Øyelegen har legeutdanning og omtales på fagspråket som en oftalmolog. Dette er leger som har spesialisert seg på øyesykdommer. Det innebærer en femårig spesialutdannelse i tillegg til legestudiet.
Oftalmologen kan diagnostisere og behandle en rekke sykdommer som er direkte eller indirekte knyttet til synet. For eksempel kan oftalmologer i visse tilfeller diagnostisere diabetes eller hjernesvulst med større nøyaktighet enn mange andre leger.
Det finnes ingen ortoptist-utdannelse i Norge, men du skal ikke lenger enn til Göteborg for å finne muligheter. Ortoptist-utdannelsen ved Göteborgs Universitet krever riktignok 60 studiepoeng i oftalmologi eller klinisk optometri. Derfor kan det tenkes at en del norske ortoptister har valgt yrkesrettet utdannelse i andre land.
Når det gjelder oftalmologi-utdanning finnes det muligheter i Norge. Det krever som sagt at du først har studert medisin og fått autorisasjon som lege. Deretter spesialiserer du deg som oftalmolog mens du jobber som lege.
På Campus Kongsberg er det mulig å ta master i optometri og synsvitenskap. Da kan du velge en såkalt næringsmaster. Det vil si at du jobber 50 prosent og studerer 50 prosent over tre år. Eventuelt kan du ta ordinær master i optikk. Det tas enten på deltid over fire år, eller på heltid over to år.
Behovet for kompetanse på høyere nivå øker av forskjellige årsaker. For det første er optikk et fag i stadig utvikling. Det utvikles stadig nye metoder og verktøy som forandrer hvordan undersøkelser og behandling gjennomføres.
I tillegg er vi en voksende befolkning. Det betyr at det trengs mer kompetanse for å avdekke synsavvik blant barn og unge. Samtidig er det en eldrebølge i Norge. Den setter nye krav til optikerbransjen. For ikke å snakke om den voksende andelen med folk som sitter foran skjermer i arbeidsdagen.
Under masterstudiet velger du mellom to fordypningsmuligheter. Enten fordyper du deg i ortoptikk og pediatrisk optometri. Da får du kompetanse til å utrede og behandle okulomotoriske og perseptuelle synsvansker. Alternativt fordyper du deg i allmennoptometri. Det innebærer studie av avanserte kliniske metoder (bakre- og fremre segment) og visuell ergonomi.
Begge fordypninger kvalifiserer deg til videreutdanning og Ph.d. Om du fordyper deg i allmennoptometri kan du ta del i forskningsprosjekter på diabetes, glaukom og AMD under masterstudiet. På Kongsberg prioriteres det å involvere masterstudenter i forskning for å styrke utvikling av kunnskapsfeltet.
Med det stadig økende behovet for kompetente optikere er spørsmålet om det er nok med en utdanningsinstitusjon i Norge. Nivået på utdanningen er høy. Likevel hopper mange studenter av underveis, eller holder ut bare noen få år i bransjen. Av de ca. 100 studentene som starter hvert år er det mange som forsvinner underveis.
Mange optiker-studenter velger å ta utdanningen i Sverige, Danmark, USA, Australia eller andre land med mer varierte tilbud. I Norge er det kun Universitetet i Sørøst-Norge som tilbyr optiker-utdanning. Det utdannes altså ett kull per år. Samtidig roper mediene ut om optikermangel. Trenger vi kanskje noe mer?
Et annet spørsmål er om det egentlig er noen optikermangel i Norge? Eller lurer mediene oss med sin sedvanlige sensasjonalisme? Daglig leder i Optoteam – Thanh Tran – kan fortelle at visse landsdeler plages av optikermangel. Andre klarer seg bra. Størst behov er det på Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.
Styreleder i Optoteam – Arne Halvorsen – mener at ny struktur vil gi økt bærekraft i optikerbransjen og løse «optikermangelen». Ifølge Halvorsen er det ingen mangel på optikere. Det er mangel på hensiktsmessig utnyttelse av ressurser i bransjen. Dette er en av Optoteams fanesaker.
Mer om bærekraft i optikerbransjen, lønnsnivået til Norske optikere og annet spennende innhold om optikerfaget finner du på Optoteams artikkelsider. For faginteresserte kan vi anbefale denne artikkelen om behandling av pasienter med økt risiko for glaukom.
Kilder
Aftenposten: Høyrepolitiker mener optikere bør få mer ansvar for øyepasienter
Eikernytt: Behovet øker: Trenger flere optikere i hele Norge
NRK: Måtte gjennom samme undersøkelse tre ganger før han fikk øyeoperasjon
Universitetet i Nordland: Hvorfor slutter optikere som har jobbet under 6 år i bransjen?
Universitetet i Sørøst-Norge: Master i optometri – Her får studentene forske på diabetes og syn
Utdanning.no: Yrkesintervju ortoptist
Utdanning.no: Trine jobber som optiker og beskriver yrket sitt som et kinderegg av mote, teknologi og omsorg
